Derfor må utbygging i områdene rundt togstasjoner prioriteres

– Om vi skal nå klimamålene og ha en effektiv distriktspolitikk, må vi bli enige om at utbygging i områdene rundt togstasjoner prioriteres, sier Jon-Erik Lunøe.

Mye har skjedd innen byutvikling de siste 20 årene. Kompetansen og bevisstheten har økt når det gjelder bærekraft innen nærings- og boligutbygging, men også hvordan landets togstasjoner fungerer som knutepunkt.

Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR, forteller om store fordeler ved å bygge ved knutepunkter.

– Folk vil bo steder der det er et godt kollektivtilbud. Da må det også være nok passasjerer som bruker kollektivtilbudet. I tillegg er det store miljøgevinster ved å få flere til å bruke tog og buss i stedet for bil, påpeker Lunøe.

Bane NOR Eiendom bidrar med bærekraftig by- og stedsutvikling i områdene rundt kollektivknutepunktene i Norge.

– På grunn av historien eier Bane NOR eiendommer rundt knutepunkter i hele landet. I mange tilfeller var dette godssentraler, som har blitt flyttet. Vår oppgave er å utvikle eiendommene for å skape bærekraftige, attraktive og effektive stasjonsområder med både næringsbygg og boliger, sier Lunøe.

Nye Trondheim S blir et effektivt knutepunkt med gode overganger til andre kollektivtilbud. Det utvikles også nye kontorarbeidsplasser, boliger og servicefunksjoner. Illustrasjon: Arkitema Architects
Ved Strømmen stasjon i Skedsmo planlegges det nye boliger og kontorarbeidsplasser samt næringslokaler på gateplan. Illustrasjon: Dyrvik arkitekter

Den grønneste utbyggingen

Lunøe minner om at jernbanen er den mest bærekraftige måten å forflytte seg på – etter sykkel og gange. Det er også grønnere å bygge på asfaltert og betongbelagt grunn, fremfor beplantet jord eller skog og myrområder.

– Det er null CO2-utslipp fra bakken når vi bygger på asfaltert grunn. Velger man å bygge på beplantet jord øker CO2-utslippene, og de øker ytterligere om man velger å bygge på jordbruksgrunn. Aller mest utslipp gir utbygging av skogbunn og myr, forklarer han, med veinettutbygging spesielt i tankene.

Lunøe forteller om mindre bruk av strøm og energi per person i tettbeygde strøk enn i spredt bebyggelse. Det handler både om mindre boareal per innbygger, men også reisevaner og forbruk.

– Jeg kan trekke frem området rundt Oslo Sentralbanestasjon. En helt ny bydel har oppstått, og til tross for at flere tusen jobber i området er det en knapphet på parkeringsplasser. Det snakkes det ikke om fordi folk enkelt kan reise til og fra jobb med kollektivtrafikk. Et godt kollektivtilbud med hyppige avganger sparer enorme mengder utslipp, fastslår Lunøe.

 

 

Statsviter og samfunnsforsker Erling Dokk Holm påpeker at bærekraft har tre dimensjoner: Miljø, sosialt og økonomisk.

– I det moderne, norske samfunnet er ensomhet og utenforskap utfordringer, som det er svært viktig å ta høyde for innen byutvikling og utbygging. Sosial bærekraft handler om å bygge på en slik måte at det skaper muligheter for folk å møte hverandre og være sammen. Bare det å se kjente fjes og være på hils med folk i nabolaget har en stor verdi, sier han.

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Fakultet for landskap og samfunn, Institutt for eiendom og juss ved NMBU. På Knutepunktkonferansen snakker han blant annet om hva som skal til for at et byrom fungerer. Foto: NMBU

Positivt med flere togpassasjerer

Han er enig i at utbygging ved knutepunkter er riktig vei å gå i fremtiden, men at det er helt essensielt å få med alle dimensjoner innen bærekraftsbegrepet i valgene som tas i prosessen.

– Det er veldig positivt at Bane NOR Eiendom finnes. De eier eiendommene på og rundt togstasjonene, og om de får flere mennesker til å bo nær stasjonene gir det god bærekraft. Om det gir flere passasjerer til kollektivtrafikk er det veldig bra. Jeg håper at kommunene, som er så heldige å få store stasjoner, griper sjansen til å bygge ut området. Det vil i så fall bli et tyngdepunkt på stedet, og gi gode sjanser for sosial og økonomisk bærekraft med god planlegging, sier han.

Dokk Holm forteller om prognoser, som viser stor befolkningsvekst i områdene rundt Oslo i fremtiden.

– På grunn av togtilbudet er det allerede nå uklart hvor de funksjonelle grensene for Oslo går. Om 20 år vil det ha vokst frem vitale sentrum rundt stasjoner som Ås og Vestby. Fordi det tar så kort tid å komme inn til Oslo med toget, vil disse stedene oppleves som en del av Oslo. Det blir som å bo på Grefsen eller Nordstrand, sier han.

Kommer ikke utenom knutepunkt

Lunøe i Bane NOR forteller at han ser en betydelig endring i løpet av de siste årene med tanke på hvordan næringslivet forholder seg til bærekraft.

– Tidligere var det myndighetene som ledet an og stilte krav til næringslivet om bærekraft, og det var nok en del motstand. Nå ser vi at næringen selv driver dette fremover, og sertifiseringer innad i ulike bransjer presser yterligere på i riktig retning, sier han.

Lunøe tror at reguleringsmyndighetene i fremtiden vil stille helt andre krav når det gjelder utbygging.

– Jeg tror at myndighetene vil gå inn med føringer og stille krav om utbygging ved knutepunkter fordi det er den eneste måten vi kan nå klimamålene fra Paris-avtalen på. Folk trenger steder å bo, og det mest bærekraftige er å bygge ut der naturen allerede er ødelagt – og i nærheten av klimavennlig kollektivtrafikk, avslutter han.

Jon-Erik Lunøe har registrert en endring i næringslivet når det gjelder bærekraft. – Nå er det ikke lenger myndighetene, men næringsliv, som driver det grønne skiftet fremover, sier han. Foto: Nikolas Gogstad
På Voss ligger togstasjonen, gondolen, hotellet og kontorbygget bokstavelig talt inntil tog-plattformen. Foto: Hundven-Clements Photography.